Om at dryppe sit Livs Rosenoliedraaber i det almene Kar, 1920

"Som smaa opslaaede Bibler ligger disse Vers i mangfoldige religiøse og verdslige Hjerter. Den ukuelige Lyrik, der i Aartusinder har ofret sine Nætter for at give Tanken Vinger, for at give Ordet Musik, for at disse Vinger, denne Musik i det psykologiske Øjeblik kan bruse ud af den enkelte Digters Instrument - i den Folkesang, i den Salme, som intet Folk kan undvære. Den Lyrik, der bundfælder sig gjennom Tiderne, blev altid skrevet af Digtere, for hvem det til syvende og sidst, bag al Døgnets Forfængelighed, mindre gjaldt om at bevare Navnet end om at være med til at bevare Aanden."

Det sanne kunstneriske verk

"I det skjønnes vesen er det en slik særegenhet, en særegenhet i kunstens situasjon. Det sanne kunstneriske verks overbevisningskraft er fullstendig ugjendrivelig og betvinger selv det hjerte som setter seg til motverge."

(Nobelevskaja Lektsija)

Inspirert av ånden - Forstått ved ånden

"En høyere makt utvalgte skribentene og gav dem budskapet. Men de skrev med egne ord og preget formen med sin egen personlighet.

Den samme overnaturlige kraft som drev forfatterne til å skrive, og som har bevart Ordet gjennom årtusener, må påvirke leserens sinn til å forstå og ta imot det de skrev. Ånden inspirerte Ordet, og bare den samme ånd kan veilede til full forståelse av dens budskap.

Med uforminsket styrke fortsetter det levende Ordet sin gjerning for mennesker og i mennesker."


(Om De åndelige sannheter - Lohne)

Kunstens åpenbaringer

"Ikke alt har navn. Noe fører bortenfor ordene. Kunsten varmer selv den frosne, formørkede sjel og gir den høye åndelige opplevelse. Gjennom kunsten gis det oss av og til - dunkelt, kortvarig - åpenbaringer som fornuftens tanke ikke kan frembringe.

Lik eventyrets speil; man titter inn i det og ser - ikke seg selv - et øyeblikk ser man det uoppnåelige, dit ingen rider og ingen flyver."

(Nobelforedrag)

Voksende åndelig enhet

"Slik innså og følte jeg av egen erfaring at verdenslitteraturen ikke er noe abstrakt svevende, ingen generalisering som er skapt av litteraturforskerne, men et felles legeme og en felles ånd, en levende hjertets enhet hvor menneskehetens voksende åndelige enhet gjenspeiles."

(Aleksander Solsjenitsyn)

Åndsmenneskets ansvar

"Det er en av dikterens oppgaver, å vekke menneskene gjennom sitt verk. Det etiske og det estetiske er adskilte kategorier, men de står i et bestemt forhold til hverandre forsåvidt som det etiske bud står over formens lover. Denne rangordning er blitt Vesterlandets åndelige eie gjennom den greske filosofi og Det Gamle Testamente."


("Forsoningens veg")

Åndens vinger

"Gode bøker er som vinduer i et tårn. De slipper inn lyset. Det hender også at vinduet gir gjenskinn. Du kan se deg selv, se inn i din egen sjel. Er det noe du mangler i åndelig rikdom og skjønnhet, finner du jordens og livets vakreste stemninger malt med de mest uttrykksfulle farger.

I bøkene har vi hjerneprodukter av svunne tiders tenkere. De er som arterier gjennom hvilke geniale menneskers tanker og gjerninger, syner og seire strømmer inn i oss, og banker i våre pulsårer. Bøker stuer disse begavede sjelers tankeliv inn i våre sinn. De får oss til å se med deres styrke og løfter oss på deres ånds vinger.

Det skrevne ords bataljoner er fylt av mystiske og mirakuløse krefter som smelter og former menneskene. De vekker det svundne til nytt liv og skaper det kommende. De kan gjøre oss kloke, rike og sterke."


(Lohne)

Nøkkelen til eventyrlandet

- O mektige feer
Gi barnet mitt i faddergave
Ikke bare helse, skjønnhet, rikdom
Og alt det der dere
Pleier å komme stikkende med
Gi barnet mitt lesehunger
Det ber jeg om med brennende hjerte
For jeg vil så gjerne at barnet mitt
Skal få eie nøkkelen til eventyrlandet
Der det kan hente fram
De største av alle gleder.


(Astrid Lindgren)