En vakker historie

"Jomfu Maria, med Jesusbarnet i sine armer, bestemte seg for å stige ned på Jorden og besøke et kloster. Alle munkene stilte seg i en lang kø og hver og en trådte stolt fram for Jomfruen for å gi henne sin hyllest. En deklamerte vakre dikt, en annen viste henne illuminasjoner til Bibelen, en tredje fremsa navnene på alle helgene. Og slik gikk det slag i slag, munk etter munk hyllet Jomfru Maria og Jesusbarnet. Bakerst i køen stod den mest unnselige munken i klosteret, en som aldri hadde tilegnet seg tidens lærde tekster. Foreldrene hans var enkle mennesker som hadde arbeidet i et omreisende sirkus, og alt de hadde lært ham var å sjonglere med noen baller i luften.
Da det ble hans tur, ville de andre munkene avslutte hyllesten, for den gamle sjongløren hadde intet viktig å si, og han kunne gjøre bildet av klosteret mindre tiltalende. Men i dypet av sitt hjerte følte også han en umåtelig trang til å gi noe til Jesus og Jomfruen. Skamfull, og mens han følte sine brødres misbilligende blikk på seg, tok han noen appelsiner opp av lommen og begynte å kaste dem opp i luften, det var det eneste han kunne gjøre. Det var i denne stund at Jesusbarnet smilte og begynte å klappe i hendene der han lå i Jomfru Marias fang. Og det var mot ham Jomfruen strakte armene ut, og han fikk holde Jesusbarnet."

(Coelho)