"Det led mot aften en strålende sommerdag. De siste røde solstråler gled henover elvens brede flate og stjal sig inn i husenes dunkle værelser og karnapper. Den gjennemsiktige dis som brædte sig over høidene og det vidstrakte, fruktbare landskap, så ut som den var forgylt. Aftenklokkens siste toner tapte sig nettop i den klare luft, og den gamle tårnvekter og ringer, som holdt sin lille sorte lue i de foldede hender og så vidt utover landet fra domkirkens galleri, bad høit og andektig: "Du besøker landet og vanner det og gjør det såre rikt; du lar dets grøde trives og vokse. Engene er fulle av får og markene av korn, så at vi må juble og synge. Amen."
(Fra "Hundrede historier", Kristiania 1923)