Det store blikket

Den gang jeg levde, sa den døde kvinnen

Da var jeg bare meg og ingen annen

Nå er jeg havet, himmelen og vinden

Du føler stryker deg så svalt om pannen



Jeg elsket deg nok, men jeg så deg ikke

Jeg var meg selv for heftig og for meget

Nå ser jeg deg med det store blikket

Som solen modner kornet med på neget



Det var for trangt i rommet og i tiden

Men døden er så åpen og så stille

Og alt har hendt for lenge siden

Av disse altfor mange ting jeg ville



Og når du kommer etter, hvisket kvinnen

Da skal jeg vente i den svimle svingen

Bak havet og bak himmelen og vinden

Der vi skal være evige og ingen.



(Inger Hagerup)