Døren glir langsomt opp

Her står vi nå andektige foran en slitt blå dør,

og vi vet ikke hvor den fører. Låsen er treg.

Vi hører hvordan den knirker.

Den vil ikke gi etter, den er gammel og rusten.

Døren vil ikke opp.

Og her, foran denne forseglede blå døren, slås vi unektelig av tanken;

Hvem var det som sist gikk gjennom denne døren?

Hvem låste den sist? Hva skjuler seg bak den?

Det siste spørsmålet er det eneste vi vil få svar på.

For nå gir låsen etter! Døren glir langsomt opp.

Vi har funnet Sommerrommet.



(Fra "Tordivelen flyr i skumringen" av Maria Gripe)