Men hva er skjønnhet?

”Men hva er skjønnhet?

Det er med skjønnhet som med godhet, vil jeg tro.

Det er i mennesket selv

At verdiene eksisterer, vokser og utfolder seg.

Det er i hjernen, sier Oscar Wilde, at valmuen er rød,

At eplet dufter, og at lerken synger.

- Ser en bort fra det som hender i sinnet,

Hva blir da tilbake?

Og nettopp slik kunne skjønnheten manifistere seg

Også i fangeleiren

En sjelden gang, og i små, brå glimt.

Stillheten som kunne senke seg over myrlandet

I en gitt stund,

Som om all lyd var blitt enig om to minutters stillhet

For de døde.

En klar og høstlig stjernekveld,

Når vinden var gunstig

Så vi ikke merket nedfallet fra krematorieskorstenene.

En sommerfugl som flagret mellom piggtrådene,

Ugripelig som fargebrytningen

Gjennom et spektrum.

Alt dette var stunder av skjønnhet

Som løftet oss opp

Av gjørmen, sviket og robotlivet.

Som røpet at livet hadde mening,

Men at veien fram
Gikk gjennom vårt eget sinn.”



(Herman Sachnowitz - ”Det angår også deg”)